EU vurderer «Chat Control» – kan bli norsk lov gjennom EØS
Illustrasjonsbilde
Et forslag som kan endre privat kommunikasjon
EU arbeider fortsatt med et omstridt regelverk som av kritikere omtales som «Chat Control». Formålet er å bekjempe spredning av overgrepsmateriale mot barn og avdekke grooming på nett, men motstanderne advarer om at tiltakene kan åpne for omfattende overvåking av private samtaler og bilder. Forslaget er ennå ikke endelig vedtatt, men dersom EU vedtar regelverket, kan det på sikt også bli aktuelt for Norge gjennom EØS-avtalen.
Kan omfatte meldinger, bilder og filer
Den opprinnelige EU-kommisjonens plan fra 2022 innebar at digitale tjenester skulle kunne pålegges å oppdage og rapportere kjent og ukjent overgrepsmateriale, samt forsøk på grooming. Dette ville kunne berøre meldingsapper, e-posttjenester og andre kommunikasjonsplattformer. Kritikere mener at slike krav i praksis kan føre til at innhold i private meldinger må analyseres før det sendes.
Særlig omdiskutert er såkalt «client-side scanning», hvor bilder eller meldinger undersøkes på brukerens egen enhet før de krypteres og sendes videre. Teknologieksperter og personvernorganisasjoner har argumentert for at dette kan undergrave prinsippet om privat og ende-til-ende-kryptert kommunikasjon.
Ikke vedtatt ennå
Til tross for flere år med forhandlinger er det fortsatt ikke oppnådd enighet mellom EU-kommisjonen, Ministerrådet og Europaparlamentet. Europaparlamentet har tidligere avvist flere av de mest omfattende overvåkingsforslagene, mens enkelte medlemsland har ønsket strengere tiltak. Forhandlingene pågår fortsatt.
Samtidig er det innført midlertidige regler som tillater enkelte tjenesteleverandører å foreta frivillig skanning av kommunikasjon for å avdekke overgrepsmateriale. Disse reglene er noe annet enn den permanente «Chat Control»-forordningen som fortsatt behandles.
Kan komme til Norge gjennom EØS
Selv om Norge ikke er medlem av EU, blir mange EU-regler innført også her gjennom EØS-avtalen. Dersom den endelige forordningen vurderes som EØS-relevant, vil norske myndigheter måtte ta stilling til om den skal innlemmes i norsk lovverk. Dette er en prosess som ofte skjer etter at regelverket er vedtatt i EU.
Det betyr at en eventuell fremtidig EU-lov om digital kommunikasjon ikke nødvendigvis stopper ved EUs yttergrenser. Norske borgere, teknologiselskaper og myndigheter kan bli berørt dersom regelverket senere tas inn i EØS-avtalen.
Personvern mot barns sikkerhet
Debatten har utviklet seg til å bli en av de største personvernstridene i Europa på mange år. Tilhengere mener nye verktøy er nødvendige for å bekjempe alvorlige seksuelle overgrep mot barn på nettet. Motstanderne hevder derimot at masseinnsamling eller scanning av private meldinger vil skape en farlig presedens som kan svekke personvern, pressefrihet og digital sikkerhet.
