Dyrere hverdag kan bli en økonomisk felle
Illustrasjonsbilde
Norske husholdninger opplever nå et økende press fra flere kanter samtidig. Strømprisene er høye, drivstoffkostnadene stiger, matvarene blir dyrere, og rentene har allerede belastet privatøkonomien kraftig.
Utfordringen er at mye av prisveksten kommer på varer og tjenester som folk ikke kan velge bort. Vi må ha strøm, vi må varme opp boligene våre, og mange er avhengige av bil for å komme seg til jobb, skole og fritidsaktiviteter.
Når en stadig større del av inntekten går til livsnødvendige utgifter, får familiene mindre penger til annet forbruk. Samtidig bidrar de økte kostnadene til å holde prisveksten oppe. Det gjør jobben vanskeligere for Norges Bank, som må balansere hensynet til inflasjon mot behovet for lavere renter.
Situasjonen kompliseres ytterligere av et arbeidsmarked der mange bransjer mangler arbeidskraft. Lav arbeidsledighet blir ofte fremstilt som et tegn på en sterk økonomi, men når årsaken delvis er mangel på folk til viktige jobber, kan det også bidra til lønns- og kostnadspress.
Resultatet kan bli en ond spiral. Høyere strøm- og drivstoffpriser øker kostnadene i hele økonomien. Bedrifter sender regningen videre til kundene gjennom høyere priser. Prisveksten gjør det vanskeligere å få rentene ned, samtidig som husholdningenes kjøpekraft svekkes.
For mange nordmenn er derfor ikke det største spørsmålet om renten skal opp eller ned med noen tideler. Det avgjørende er om myndighetene klarer å få kontroll på de grunnleggende levekostnadene som driver stadig større hull i familieøkonomien.
Hvis ikke, risikerer Norge en utvikling der stadig flere må bruke mer av lønnen på det nødvendige, mens muligheten til å bygge økonomisk trygghet blir stadig mindre. Det er en utvikling som bør bekymre både politikere og velgere.
