Har Statens vegvesen glemt kjerneoppgavene?
Statens vegvesen Hønefoss
Mens tusenvis av unge og voksne venter måneder på oppkjøring, utlyser Statens vegvesen stillinger for arkitekter, utviklere, seksjonsledere, HR-direktører og rådgivere. Ett spørsmål melder seg: Har etaten glemt hva den egentlig er til for?
Å ta førerkort i Norge har blitt en tålmodighetsprøve. I flere deler av landet må kandidater vente tre til fire måneder på praktisk førerprøve. For mange betyr det ekstra kjøretimer, økte kostnader og utsatte muligheter til jobb, utdanning og hverdagsliv.
Samtidig fremstår det som om Statens vegvesen har helt andre prioriteringer.
Ser man på stillingene som er lyst ut denne uken, finner man blant annet sikkerhetsarkitekt for skyplattform, utviklere, seksjonsleder for ServiceNow, regnskapsrådgivere, beredskapsrådgivere og avdelingsdirektør for HR og utvikling. Det er sikkert viktige stillinger hver for seg, men det er vanskelig å unngå spørsmålet: Hvor er sensorene?
En av Statens vegvesens mest synlige og samfunnskritiske oppgaver er å gjennomføre teoretiske og praktiske førerprøver. Det er selve inngangsporten til bilkjøring i Norge. Likevel opplever mange kandidater at kapasiteten er sprengt, mens etaten fortsetter å bygge administrative og digitale fagmiljøer.
For noen tiår siden var situasjonen annerledes. På 1980-tallet eksisterte det krav om at den praktiske prøven måtte gjennomføres innen en bestemt tidsperiode etter bestått teoriprøve. Ordningen ble etter hvert fjernet, ikke fordi behovet for rask gjennomføring forsvant, men fordi myndighetene ikke lenger klarte å oppfylle sine egne krav.
I stedet for å løse problemet har man tilpasset regelverket til manglende kapasitet.
Resultatet ser vi i dag. Kjøreskoler melder om lange ventetider. Elever må betale for flere oppfriskningstimer fordi oppkjøringen ligger måneder fram i tid. For ungdom i distriktene kan forsinket førerkort bety utsatt tilgang til arbeid, lærlingeplass eller utdanning. For voksne kan det innebære tapte jobbmuligheter.
Det mest oppsiktsvekkende er kanskje ikke at det er mangel på sensorer. Det er at det tilsynelatende ikke haster å gjøre noe med det.
Når en privat virksomhet opplever køer på fire måneder for sin viktigste tjeneste, ville ledelsen satt alle ressurser inn på å øke kapasiteten. Hos Statens vegvesen virker signalet å være det motsatte. Organisasjonen vokser innen administrasjon, IT og styring, mens brukerne opplever flaskehalser i tjenestene de faktisk møter.
Digitalisering er viktig. Informasjonssikkerhet er viktig. Beredskap er viktig. Men ingen av disse funksjonene kan erstatte en sensor som gjennomfører en oppkjøring.
Det er også et spørsmål om tillit til offentlig sektor. Skattebetalerne forventer at ressursene brukes på oppgavene som gir størst verdi for innbyggerne. Når ventetiden på førerprøver nærmer seg et halvt år enkelte steder, samtidig som nye leder- og rådgiverstillinger dukker opp, er det naturlig at mange stiller spørsmål ved prioriteringene.
Statens vegvesen liker å snakke om en «tryggere, enklere og grønnere reisehverdag». Men for den som har ventet i månedsvis på oppkjøring, føles hverdagen verken enklere eller mer effektiv.
Det er på tide at etaten retter blikket mot sin kjernevirksomhet. Før nye direktører, rådgivere og prosjektstillinger ansettes, bør spørsmålet være enkelt:
Hvor mange flere oppkjøringer gir dette?
Hvis svaret er «ingen», kan det være et tegn på at Statens vegvesen har fått for mye fokus på administrasjon og for lite fokus på menneskene de faktisk er satt til å betjene. Det Norge trenger nå, er ikke flere byråkrater. Det er flere sensorer.
