november 15, 2026

Diesel inn for kull: Hvor stor er egentlig klimagevinsten på Svalbard?

Da kullkraftverket i Longyearbyen ble stengt høsten 2023, ble det fremstilt som et viktig klimatiltak. Kull skulle ut, og et renere energisystem skulle inn. Men når støvet har lagt seg, melder spørsmålet seg: Hvor stor er egentlig klimagevinsten når kull erstattes med 14 millioner liter diesel hvert eneste år?

14 millioner liter diesel

I dag er Longyearbyens energiforsyning basert på diesel til både strømproduksjon og fjernvarme. Forbruket er anslått til rundt 14 millioner liter diesel årlig.

Denne dieselen gir omtrent:

  • 38 millioner kWh strøm
  • 70 millioner kWh fjernvarme
  • Til sammen 108 GWh energi

For å dekke behovet må drivstoffet fraktes med tankskip til Svalbard flere ganger i året, før det lagres, distribueres og brukes i kraftproduksjonen.

Utslippene er fortsatt store

Selve forbrenningen av 14 millioner liter diesel gir omtrent 37 240 tonn CO₂ hvert år.

Når man legger til utslipp fra transport av drivstoffet fra raffineri til Tromsø og videre til Longyearbyen, samt lokal distribusjon, nærmer de samlede utslippene seg 37 500 tonn CO₂ årlig.

For å sette tallet i perspektiv tilsvarer det utslippene fra titusenvis av flyreiser mellom Oslo og Tromsø eller mange tusen personbiler i normal drift.

En kostbar løsning

Dieselregningen alene er anslått til mellom 105 og 155 millioner kroner årlig, avhengig av oljepris og fraktkostnader.

I tillegg kommer:

  • Drift
  • Vedlikehold
  • Infrastruktur
  • Beredskapslagring

Samtidig er drivstoffet på Svalbard fritatt for ordinær norsk CO₂-avgift.

For mange fremstår det paradoksalt at et energisystem som slipper ut nær 40 000 tonn CO₂ årlig, ikke er pålagt de samme avgiftene som tilsvarende bruk på fastlandet.

Det store spørsmålet

Den virkelige debatten handler derfor ikke om kull var fremtiden eller ikke. Den handler om hva som kommer etter diesel.

Dersom dagens dieseldrift blir en kortvarig overgangsløsning før nye energiformer som hydrogen, ammoniakk, kjernekraft eller fornybare energikilder kan overta, vil mange mene at skiftet var nødvendig.

Men dersom diesel blir hovedløsningen i flere tiår fremover, vil kritikerne kunne hevde at Svalbard først og fremst har gått fra én fossil energibærer til en annen.

For innbyggerne i Longyearbyen og norske myndigheter står derfor det avgjørende spørsmålet fortsatt ubesvart:

Ble kullkraftverket stengt for å redusere utslippene, eller har man foreløpig bare byttet ut svart kull med hvit diesel?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Copyright © All rights reserved. Nettavis Redaktør Roger Larsen mail: [email protected] Mob: 95 48 66 38 | Newsphere by AF themes.